Vi vil neste barnehageår delta i den regionale kompetansehevingsordningen ReKomp i tett samarbeid med Høgskolen i Volda. Her vil vi rette fokus mot språkmiljøet i barnehagen vår og rommets betydning for språklig aktivitet. Det vi allerede har lært fra tidligere utviklingsarbeid om hundrespråklighet er at vi må ha «noe» å møtes rundt for å inspirere til dialog mellom både barn og voksne, mellom barn og material, og barna imellom. Når vi skal jobbe med språkmiljø så krever det noe mer av oss ansatte, da vi ikke bare er ute etter at barna skal lære mange ord, men at de skal kunne få erfare å uttrykke sine tanker, følelser og opplevelser, og på den måten knytte bånd med andre.

Vi ønsker å bruke året til å berike vokabularet rundt det estetiske, både for barna og personalet. Det medfører at vi må jobbe sammen for å få med oss det som skjer rundt oss og finne egnede måter til å bearbeide det vi ser og lurer på. Vi må jobbe med å observere både barn, rom og materialenes egenskaper for å kunne bli bedre kjent med både egen identitet og materialenes identitet. Gjennom estetiske uttrykk kan barna sette ord på hva som opptar dem, eller hva som fanger deres interesse. Vi ønsker å gi barna mulighet til å studere nøye, forme teorier, se flere ganger, kjenne og føle, se nært og detaljert men også fantasere videre.

I våre målsettinger for det Reggio Emilia inspirerte arbeidet skriver vi at avdelingene skal ha lys, tegning og leire som base i våre aktive kontekster. Vi tenker derfor at disse tre må være grunnmuren på begge avdelingene og spille på lag for å skape et rikt og variert estetisk språkmiljø.

Problemstilling for arbeidet vil vi jobbe med utover høsten i hele personalet, og blir presentert på høstens foreldremøte.